Om BPA før og etter 67

Snakk om BPA – enten du har rett til BPA eller ikke.
Snakk om BPA – enten du har fylt 67 år eller ikke
(gitt at du har (fått) et assistansebehov
som du vil ta ansvar for å organisere selv).

Hvis du ønsker å rekruttere og lære opp dine personlige assistenter i din egen BPA-ordning, så snakk om det med din kommune.

Fordi:

BPA skal tildeles uavhengig av din alder, diagnose eller kjønn –
BPA kan alle søke om etter helse- og omsorgstjenesteloven, men er avhengig av saksbehandlerens
skjønn.

Nå som mange er enige om at alder ikke skal være et diskrimineringsgrunnlag i retten til BPA (og flere tar til orde for at også rettighetsfestingen i pasient- og brukerrettighetsloven bør sikre alle over 67 den samme rett til BPA, som de som har hatt BPA i tiden før de fyller 67 nå får)

– så vil jeg minne om at nettsiden www.snakkombpa.no er laget for å gjøre ALLE søkere og ALLE saksbehandlere oppmerksomme på at ALLE har en rett til å SØKE om BPA, selv om de ikke har rett til å KREVE BPA. Alle kan med andre ord snakke om BPA som løsning for sin assistanseordning.

Vi håper verktøyet blir tatt i bruk der det er nyttig, for å avklare om du har behov for, vilje og evne til å lede din BPA.

Og alle har rett til å medvirke i sin egen sak i fht. om BPA er riktig for en selv, uansett om det er oppfylt krav i Pasient- og brukerrettighetsloven eller ei.

Så, fortsett å snakk om BPA. Og gratulerer til alle som vil få en sterkere rett til å beholde retten til BPA etter fylte 67.

Webinar med BPA-skolen og Norges Handikapforbund

Norges Handikapforbund (NHF) holder gratis webinarer i en rekke ulike tema i disse tider.

15.04 var BPA-skolen med på erfaringsutveksling omkring to tema: 
1. Hvordan forholde seg til leverandører og assistenter nå og
2. At BPA nettopp i disse tider kan være en god ordning å søke om, eller opprettholde, fordi det reduserer risikoen for smitte, da man blant annet har få, faste ansatte og avlaster øvrige tjenester/tjenesteytere i en presset tid.

Flere erfarne arbeidsledere, rådgivere fra både leverandørsiden og i NHF bidro med gode råd og gode spørsmål. Dessverre var ikke assistenter med, men kanskje det er mulig å få til en annen gang. Det ble uansett en god time med bra erfaringsutveksling.

Deler ett punkt vi snakket om, nemlig risikovurdering, slik bildet også viser under. Hva kan gå galt og hva kan vi gjøre for å redusere sjansen for at dette skjer og konsekvensene av et slikt tilfelle?

Bildet kan inneholde: 1 person, tekst

I risikoarbeid involveres både assistenter og arbeidsleder, som rapporterer til arbeidsgiver og noen ganger får hjelp til å sette inn tiltak av arbeidsgiver.

Tiltak kan være å skaffe vikarer i tilfelle karantene på faste ansatte. Mange er gode på dette.

Tiltak kan og handle om å skaffe nødvendig utstyr for å unngå smitte, samt nødvendig opplæring i gode rutiner.
Tiltak kan dessuten handle om å bemanne «timer som skal jobbes» på nye måter for å redusere smitterisiko, særlig om man selv er i risikogruppen/har ansatte i risikogruppa, eller som jobber flere steder.

Tiltak kan og handle om å bevare et godt arbeidsmiljø i en annerledes hverdag for seg selv og sine ansatte. Vi kan sammen opparbeide en god kultur i en ny situasjon. – Hvordan takler du hverdagen nå? Monica Haugen er psykolog og BPA-rådgiver i NHF. Hun har laga en fin video om å ivareta oss selv i disse tider, jeg vil anbefale å se på NHFs facebookside.

Det er mer vi kan jobbe med og lage for dere som vil møtes på nettet. Ta kontakt om du har gode idéer. (Det var litt uvant med videoprat, men vi blir fort vant til det og). Takk for nå! Håper vi ses/ høres igjen.

Quiz om Independent Living – kanskje lærer du noe?

Vil du lære noe nytt i disse dager? Kanskje har du «tid til overs»? Eller har du hjemmekontor?  Er du assistent med en ny arbeidshverdag? Er du saksbehandler? Eller arbeidsgiver? Uansett, vi er i samme båt, selv om vi står i ulike situasjoner. Så kanskje en quiz kan holde motivasjonen oppe og viljen til å finne løsninger?

BPA-skolen får ikke holdt kurs med det første. Og det er sånn det må bli. Målet med quizen er å skape nysgjerrighet til prinsippene bak IL-bevegelsen, utforskertrang, samt å bidra til at flere av oss tør å ta eierskap til BPA som et verktøy vi trenger i samfunnet. Ja, til og med bidra til at vi våger å ta feil. For å lære.

Så, her er quizen. Lykke til!

  1. Hva betyr Independent living på norsk?
    1. Amerikansk livsførsel
    2. Uavhengig liv
    3. Selvstendige huseiere
  2. Hva menes det med å leve et uavhengig liv?
    1. At man slipper å forholde seg til andre mennesker, isolerer seg og kan dra på hytta når man vil
    2. At man bestemmer over seg selv, kan bo der man vil, med den man vil og har samme rettigheter og plikter som andre samfunnsborgere
    3. At man kan sette seg egne mål og ha mulighet til å nå disse, uavhengig av andres holdninger og barrierer i samfunnet.
  3. Hvordan og hvor oppstod Independent Living-bevegelsen?
    1. I USA, Med Ed Roberts, som startet en bevegelse, inspirert av  borgerrettighetskampen som hadde flere likhetstrekk med hvordan funksjonshemmede ble/blir utestengt og diskriminert i samfunnet.
    2. I Storbritannia – med Brexit ble det viktigere for alle å leve selvstendige liv. Særlig for folk med assistanse.
    3. I Frankrike – det var filmen De urørlige som startet bevegelsen fordi filmen både var skarp, rørende og morsom.
  4. Independent living-bevegelsens far uttalte i en dokumentar at «IL er et psykologisk konsept mer enn et fysisk konsept. Det å hjelpe andre har gitt meg mye større frihet til å hjelpe meg selv» . Hva mente han med det?
    1. Det betyr at dersom du hjelper meg, så hjelper jeg deg. Og så slipper man å spørre andre om hjelp.
    2. Det betyr at det finnes egentlig ikke barrierer i samfunnet. Det sitter bare i huet.
    3. Independent living handler om «peer-counseling», altså likepersonsarbeid, der man deler erfaringer  med andre i samme situasjon og gir hverandre muligheter til å gjøre hverandre selvhjulpne. Hele konseptet handler om å ikke la andre bli avhengig av din egen ekspertise/ferdigheter, men å myndiggjøre andre så de og kan leve selvstendige liv. Det handler om å sikre at alle forstår seg selv som naturlig sjef i eget liv, blant annet med personlig assistanse man tar kontroll over selv. Når samfunnet har vært konstruert på en måte som har brutt ned ditt selvbilde, vil det være nødvendig med forbilder, som har gått opp veien før deg og som kan gi deg begrepsapparat, erfaringer og redskaper til å leve fritt og uavhengig som andre samfunnsborgere.
  5. Independent Living-bevegelsen har flere prinsipper. Hvilket punkt hører ikke hjemme her?
    1. Av-institusjonalisering, av-medikalisering, av-profesjonalisering og av-tvang
    2. Avmakt, avstand og avlat på egne premisser
    3. Likepersonsarbeid, politisk maktoverføring, empowerment
  6. Hva har Bente Skansgård med Independent Living å gjøre?
    1. Skansgård dro til statene og besøkte flere av instituttene for Independent Living, før hun dro hjem til Norge med en modell for å sikre muligheten for å leve et selvstyrt liv med assistanse som følger personen ut av hjemmet og inn i samfunnet, fremfor å kun gis «i hjemmet».
    2. Skansgård startet sammen med flere andre kjente pionerer Uloba – hvis to første bokstaver står for Uavhengig Liv.
    3. Bente Skansgård overbeviste Sosialdepartementet (på den tiden) til å sette igang et prøveprosjekt om BPA, sammen med Norges Handikapforbund. Hun beskrev selv at flere måtte overbevises om at det ikke var «science fiction» å ta på seg et personalansvar selv når man trenger assistanse.
  7. Hva har skjedd med Independent Living bevegelsen etter at den nådde Norge? (flere tolkninger kan være riktige her)
    1. Folk har ikke kjennskap til det
    2. IL-bevegelsen har på et vis blitt redusert til å kun handle om BPA, der også BPA er blitt satt inn i en velferdsteknisk ramme som gjør BPA til noe mindre enn det var tiltenkt å være: nemlig et frigjøringsverktøy/likestillingsverktøy.
    3. De siste årene har flere organisasjoner (NHF, NHFU; NFU, FFO, Uloba osv.) løftet bredden i den politiske kampen om IL på et høyere og mer synlig nivå, slik at både BPA og andre samfunnsstrukturer (transport, skole, arbeidsliv mm.) kan bli «av-diskriminerende» og IL-bevegelsen større igjen.
  8. Hvilke lovverk tildeler man BPA, fra kommunen, i 2020?
    1. Helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven
    2. Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Se f.eks. Artikkel 19, b)
  9. Hva er det som gjør BPA til et verktøy som sikrer IL-bevegelsens premisser for selvstyrt liv?
    1. Man kan velge hvor man vil bo og kreve å få BPA der fremfor å bli tildelt en boform fra kommunen.
    2. Man kan reduserer antall ansatte til noen få man velger selv, eller eventuelt et stort team som er stabilt over tid ved behov for det.
    3. Man setter opp en arbeidsplan for når assistentene skal jobbe og sånn sett ha frihet til å velge når og hvor man vil ha assistanse.
    4. Man kan lære opp sine personlige assistenter selv, og evt. gi kurs som trengs for å sikre enkelte ferdigheter ifht. konkrete oppgaver som f.eks. rehabilitering/medisinering.
    5. Man kan sette seg egne mål for assistansen.
    6. Man kommer seg ut i samfunnet og bidrar til fellesskapet
  10. Hva skal til for å leve et fritt og uavhengig liv i 2020?
    1. Vi trenger frihet og fremkommelighet utenom kommunale grenser
    2. Vi trenger økt bevissthet i befolkningen om IL-bevegelsen og flere som forstår grunnlaget for BPA, universell utforming, mm.
    3. Vi trenger å se hverandre som likeverdige og likestilte samfunnsborgere som vil hverandre vel
    4. Annet

Fasit: Spørsmål 1 = 2, Spørsmål 2= 2 og 3, spørsmål 3 = 1, Spørsmål 4 = 3, spørsmål 5 = punkt 2 hører ikke hjemme, spørsmål 6 = 1,2,3 er riktige, spørsmål 7= ingen svar er feil, men er kun min tolkning av virkeligheten. Ta kontakt om du vil diskutere dette. Spørsmål 8= 1, Spørsmål 9= alle er rette, Spørsmål 10=1,2 og 3 og 4.

Kilder:

Ønsker du å lære mer om independent living, anbefaler jeg deg å søke opp dokumentarene «Ed Roberts – free wheeling» og «intervju med Bente Skansgård» på www.youtube.com, les CRPD– konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I tillegg kan du besøke nettsider og organisasjoner som selv har eierskap til Independent Living. Har du en rolle som politiker, assistent, arbeidsgiver, tillitsvalgt, tjenesteleder eller rådsrepresentant i kommunene, ta eierskap til IL-bevegelsen og se om dere kan jobbe ut bedre løsninger for å utnytte potensialet i samfunnet, i BPA, i folk med BPA, hos ansatte lokalt. Lykke til!

Selv har jeg lært mest om IL av å snakke med Kirsti Cath Dahle, som hadde eierskap og erfaring med å jobbe etter disse premissene selv. Jeg tror på dialog, diskusjon og felles referanser når vi skal forme BPA i fremtida.

Framtida

Det blir spennende å se om Norge de neste årene blir bedre på å løfte fram likepersonsarbeidet som grunnlag for god service og assistanse, der erfarne mentorer kan vise vei for både kommunale tjenestedesignere, saksbehandlere og nye søkere av BPA der arbeidslederrollen kan virke mindre «skremmende». Først må vi komme gjennom denne spesielle tiden og så må Utvalgsarbeidet lede frem til noen gode svar.

Ta vare på deg selv og skriv gjerne inn om du har tillegg eller rettelser i quizen. Takk 🙂

BPA og Covid-19

Til deg som er personlig assistent:

Du gjør nå en svært viktig jobb, som alltid og anses som kritisk samfunnspersonell. 

Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon skal dette testes.

27.04 starter nå barneskole 1.-4. trinn og barnehager opp igjen. Dine barn har krav på tilbud i skole/bhg. om du som kritisk samfunnspersonell må på jobb.

Opplæring

Du har rett til og plikt til å ta imot opplæring for å utføre dine oppgaver forsvarlig. Dette inkluderer opplæring i nye rutiner for smittevern.

– Har du det bra?

For å sikre at du har en trygg arbeidsplass med meningsfulle oppgaver som du trives med, skal og ta del i risikovurderingsarbeidet på jobb. Les mer her. Snakk med arbeidsleder om dine behov og medvirk til gode tiltak.

  • Bruker dere personalmøter og medarbeidersamtalen nå?
  • Kanskje er det nå nødvendig å gjøre om på stillingsbeskrivelsen din ut året?
  • Jobb med å i vareta hverandres behov i en spesiell hverdag.
  • Skap en god kultur på arbeidsplassen ved å delta aktivt i HMS-arbeidet.

Har du spørsmål, kontakt arbeidsleder først, så arbeidsgiver/fagforening/ BPA-skolen.

Fagforbundet har gratis BPA-kafé, for assistenter 27. april klokken 1200-1400.

Les mer om smittevern i BPA:

Smittevern i sykehjem, overfor personer med psykisk utviklingshemming, overfor personer med demenssykdommer og i BPA-ordninger

Ressurssider:

Helsedepartementet

Helsedirektoratet

Folkehelseinstituttet

Helsenorge

Arbeidsrettslige spørsmål og svar:

Arbeidstilsynets temaside om Koronavirus

Fagforbundet om Koronasituasjonen 

E-læring

Assistenter og arbeidsledere, samt familie og nærstående kan ta gratis kurs om BPA, smittehygienisk renhold, samt om smittevern på www.fagifokus.no

Kursene er spisset mot helseinstitusjoner, men mye av kompetansen kan overføres også i BPA.

Til arbeidsledere

Du gjør nå en viktig jobb med å ivareta dine egne «tjenester» organisert som BPA, og med å å ivareta din situasjon og dine egne ansattes arbeidsmiljø. Har du det du trenger fra arbeidsgiver? Vi er her om du har spørsmål. Vi lærer også av å få høre fra dere, så ta kontakt!

Vi hører fra personlige assistenter som har det bra i jobb i disse tider, og håper det gjelder også hos deg. Noen har endret på arbeidsplanene sine og antall ansatte som jobber av gangen. Noen er i risikogruppa eller har ansatte i risikogruppa. Mange har rekruttert nye vikarer. Noen har flyttet til foreldre/kjæreste uten assistanse for en periode.

Les her om Torstein Lerhol, som flyttet hjem til fjells med assistentene sine!

Vi lærer av andres eksempler.

  • Kanskje ønsker du å dele erfaringer i disse tider?

Vi har holdt et gratis webseminar med Norges Handikapforbund 15. april. Du kan lese mer om webinaret her.

Vi setter opp et nytt gratis webinar for erfaringsutveksling snart!

Risokoanalyse/vikarer/beredskap

Som nevnt over, er risikoanalyser nødvendige å gjennomføre nå. Samarbeid med arbeidsgiver/bedriftshelsetjenesten for hvordan dere gjør dette. Samtidig bør dere lage beredskapsplaner, som analyserer deres behov for vikarer og samarbeid med arbeidsgiver/kommunen. Her kan dere kople mulige tilgjengelige ressurser lokalt og avklare med arbeidsgiver og kommunen hva som er mulig å få til.

Om en arbeidsleder ikke får til å skaffe vikarer i denne tida, skal kommunene tilby tjenester i form av å dekke «nødvendig helsehjelp». (Husk at dersom leverandør er inne i bildet, har også leverandøren plikt til å være med på å sikre at det er nok vikarer/at tjenester blir gitt, før kommunen trer inn).

I disse tider vil det kunne være avlastende for kommunene at arbeidsleder har vikarer selv. Da vil arbeidsleder både kunne administrere sine timer som før, ha få ansatte å forholde seg til, samtidig som kommunens øvrige tjenesteytere kan fristilles til å yte tjenester til andre tjenestemottakere. Samarbeid, dialog og felles fokus er nøkkelen til å få dette til.

Husk politiattest ved nyansettelser! 

  • Når vi møtes i døra?

Kanskje har du både BPA og helsetjenester i tillegg? Hvordan samarbeider dere når tjenesteyterne skal «møtes i døra?» Tenk smittevern og finn gode rutiner. Ta kontakt med leverandør/kommune for å få utstyr fra kommunen som bestiller.

Pårørende

Snakk med kommunen/arbeidsgiver med hensyn til å bruke nærstående som assistenter i korte perioder. Men ta hensyn til helse/situasjonen til pårørende, dersom de er i risikogruppa selv.

Hold avstand. Vask hender. Ha god hostehygiene.

Ta godt vare på dere selv og hverandre – og følg råd fra myndighetene!

Hjelp til rekruttering?

Nyby er en app som kopler frivillige, nabohjelp, rekruttering av vikarer mm. i kommuner og bydeler i landet vårt. www.nyby.no 

 

Om BPA-søknader i «disse tider»

Det kan være en god idé at flere tar ansvar for egen BPA-ordning med rekruttering, opplæring og ledelse av personlige assistenter, i en tid der kommunene kan stå i fare for å ha et høyt press på øvrig helsepersonell. – Kanskje er tiden inne for å tenke nytt med hensyn til både BPA og andre mellomløsninger i organiseringa av assistanse og helsehjelp?

Forsideillustrasjon

Snakk om BPA!

Bruk vårt gratis veiledningsverktøy  www.snakkombpa.no om du som søker og du som saksbehandler trenger verktøy for å vurdere tjenestetype, omfang og organiseringsmetode! Lykke til!

Alt godt, fra Hege Weimand Larsen

Snakk om BPA!

SNAKK OM BPA

illustrasjon - snakk om BPATest for arbeidsledere

Kan et testverktøy bidra til at søkere får bedre innsikt i sine behov, ønsker og evner til å lede sine egne BPA-ordninger?

 

 

Illustrasjon - BPA med medarbeidslederTest for medarbeidsledere og søker

Og kan et testverktøy brukes av medarbeidsleder og hovedpersonen for å vurdere om BPA kan være riktig for dem?

 

 

Vi er stolte av å kunne presentere et gratis testverktøy til alle som vil søke om BPA eller som lurer på hvilke rettigheter, plikter og muligheter BPA kan by på.

Illustrasjon til del 4 - Snakk om BPA

Vi fikk midler av stiftelsen Sophies Minde  og er nå svært glade for å kunne presentere resultatet av arbeidet vi har gjort basert på støtten vi fikk av stiftelsen. Vi håper nå at mange vil få nytte av verktøyet, som både kan brukes på egenhånd, så vel som i dialog med saksbehandler.

Vi kaller testverktøyet «snakk om BPA» fordi vi ønsker å bidra til at søker og saksbehandler har et felles språk og lik blikk på muligheter, rammeverk og rettigheter når BPA skal vurderes.

Testverktøyet finner du på nettsiden www.snakkombpa.no

 

Om oss

Vi har fått kjempefine illustrasjoner av kunstnerne Johan Reisang og ElaBuria.

Vi har fått veldig god faglig hjelp med layout, korrektur og nettløsninger av Ida Nygård og Eirek Engmark.

Verktøyets innhold er skrevet av Marianne Skattum og Hege Weimand Larsen.

I tillegg vil vi takke alle som som har bidratt til å kvalitetssikre testene og kommet med innspill underveis.

Fagdag for personlige assistenter ble vellykket!

Evalueringene fra fagdagen i Hordaland hos Fagakademiet viser at deltakerne er svært fornøyde med dagen. Fagforbundet fikk også vervet noen nye medlemmer.

Bildet kan inneholde: 4 personer, folk som sitter og innendørs

Uten å bli for høy på pæra så tror jeg interessen for fagdagen i seg selv bidrar til at folk er takknemlige og tilfredse med både min og de andres innsats i går.

Bildet kan inneholde: tekst
Evalueringene viser et snitt på 5.5 i evalueringene av fagdagen

Jeg vil dele noen flere tanker om opplæring.

Disse evalueringene og møtene med asisstenter rundt om i landet (men også arbeidsledere) forteller meg mye om at mange personlige assistenter er svært sultne på økt innsikt i rollen sin, regler, etiske forhold ved jobb og mye mer.

Hva skal vi gjøre for å skape en god plattform for kompetanse til både ansatte og arbeidsledere?
I tillegg til den brukerstyrte personlige opplæringen, kan mange ønske noe overordna som definerer yrkesryggraden.

Skal kurs løftes frem som noe obligatorisk, eller skal Fagakademiet og Fagforbundet fortsette med gratis fagdager for de som vil ha det, når arbeidsgiver ikke tilbyr kurs?

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
RO, Godt liv og BPA-skolen er noen av de som tilbyr kurs for assistenter i dag.
Men ikke alle gir kurs og faglig påfyll til sine personlige assistenter (les: arbeidsgiver).

Vil BPA som ordning alltid «se med argusøyne» mot opplæring og faglighet, siden B handler om tiltro til brukerstyring? Eller vil flere enn meg og noen til, snart nå begynne å ta til orde for at BPA utfordrer oss til å både brekke om tradisjonell opplæring i helse og omsorg så vel som å skape nye veier for serviceyrkets grenser inn mot medisinskfaglige oppgaver og helhetlige forståelse av jobben? Der BPA i alle sine former og farger kan rammes inn i moduler og kurs eller kanskje fagskole?

Bildet kan inneholde: 2 personer, folk som sitter og innendørs

BPA er jo ikke bare én form for assistanse lenger. BPA er for alle. Den som leder selv. Den som ikke leder selv. Den som har rehabilitering i sin hverdag. Den som trenger minst en ansatt som kan noe om inviterende praksis vs tvang og makt. Den som trenger ansatte med noe medisinkurs til de som ikke trenger det og kan administrere selv. BPA er så fargerikt!

Og en ting er sikkert. Assistentene vi møter på fagdager, som stiller opp der uten å få lønn for tiden de er der og heller ikke får mer lønn for tilegnet kompetanse i andre enden… Ja, de er sultne, innsiktsfulle, fleksible, flerfaglige, erfarne, modige, respektfulle og vil bidra til å sikre god BPA for den som har denne ordninga.

Da tar det tid før man våger å rope ut om at «jeg vil ha mer eierskap til min egen rolle». Særlig hvis det kan oppfattes som et maktkamp med den som skal lede selv. Derfor må all opplæring handle om hva BPA er i kjernen av forståelsen vår og i all dialog om rettigheter.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Dette syns jeg vi mestrer godt sammen og jeg håper flere vil ja tro på at dette kan gagne alle parter. Og jeg håper likevel at andre også utfordrer idéen om mer obligatorisk opplæring fordi man i verste fall kan spore av eller trå opp feil sti.

Samarbeid og dialog med flere aktører i feltet bør kunne føre fram mot enighet og felles forståelse for opplæringsbehov og muligheter.
Opplæring for arbeidsleder er dessuten noe som henger nært knytta opp til dette temaet.
Alt henger sammen med alt.

Håper flere vil føle seg inspirert til å diskutere hva slags og hvor mye opplæring assistenter i BPA-yrket bør ha mulighet for å få.
En langsom og lavmælt, fåmælt kjepphest for meg og noen flere.

Takk for at jeg får bidra og holde på med dette. Takk for at dere tar meg godt imot og utfordrer meg og ber om mer! Derfor skriver jeg her i dag. For dere som jobber og dere som har BPA og vil at ansatte har det bra på lag med dere.

9 fjellvettregler om BPA

God påske

«9 fjellvettregler» om BPA🌞

1. Legg ikke ut på lengre turer uten forberedelser og en reiseavtale med assistentene 🛷

2. Meld fra hvor du drar🌐
Meld fra hvor dere drar om nødvendig for å ivareta dine ansatte og egen sikkerhet.

3. Vis respekt for lokale forhold og arbeidsmiljøet 🏜🏘🏟🏞
Kanskje må dere være kreative for å finne løsninger på uforutsette hindringer eller hendelser under reisen. Vis hensyn.

4. Lytt til erfarne BPA-folk🎎
Lytt til arbeidsledere og andre som har vært ute en vinternatt før.

5. Vær rustet, selv på korte turer🔦📲💊🎲
Ha med det du mener er viktig for en god tur, både for trivsel, helse og sikkerhet.

6. Husk «kart og kompass»🗺📈🗓📐
Dine mål for turen er som et kart. Du er kompasset. Du kan si om dere er på rett spor eller om dere må skifte retning/tempo e.l. Trenger du veiledning, bruk GPS (rådgiver hos arbiedsgiver eller andre veivisere)

7. Gå ikke alene?♥️
Det er forskjell på hvor mye alenetid som er naturlig og mulig for den enkelte. Gjør det som er riktig for deg. Gi rom for assistentens behov for å være selv, når det er mulig.

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu 🌎🚣‍♂️
ved en uforutsett situasjon/hendelse eller konflikt. Ivareta deg selv og dine ansatte.

9. Spar på kreftene og «grav deg ned» 🌧
om nødvendig. Ta vare på deg selv og bruk den tida du trenger og har rådighet til, for å løse utfordringer i ditt liv.

Det du ser i meg

Det du ser i meg, er det jeg blir, heter det.

Du har makt til å definere mine styrker.
Vise meg tiltro,
eller ta fra meg dette.

Du kan velge å gi tiltro til det etablerte
til systemet og til det vanlige personalet,
de som har sine systemer som gir tiltro
til dem og til systemet.
Ferdig snakka, ferdig definert. Uproblematisk.

Ha tro på meg
For jeg har tro på meg
Jeg har vært sentrum av mitt liv hele mitt liv
Det har ikke systemet vært og det kan det aldri bli.

Du må også ha tro på den som ikke har tro på seg selv. Gi alle samme muligheter. Gi alle noe å vokse mot.
Ut av systemer og inn til selvfølelsen og selvtilliten.
Det starter med din tiltro og tillit.

Gi oss forbilder. Vær en veiviser. En som har våget å vise tillit før.
Vær den som kan si: Dette kommer du til å fikse! Jeg har sett det før.

Men gi meg motstand når jeg tar feil.
Og rull med min motstand når jeg er feig.
Gi meg verktøy så jeg kan ta styringen selv.
Med gode årer vil motstand i bølgene gi meg kraft.

Du har makt til å gi meg muligheter. Til å se mine evner og ta min vilje på alvor. Gi meg årer så jeg kan ro min båt dit jeg vil ta den selv.

Det kan høres ut som et dikt. Men det er livet mitt.

En båt er ikke skapt for å stå på land, heter det.

Bildet kan inneholde: himmel, sky, skumring, utendørs, vann og naturDu er kanskje også redd for å gi meg for mye makt?
Hva om jeg ror meg fast eller seiler vekk?
Og du har ansvar for turen, mannskapet og utstyret.
Har du det? Hvem har ansvar for mitt liv og mine valg?

Hvem kan ro uten årer, heter det.
Du kan gi meg årene. Du kan gi meg kartet og kompasset.
Men jeg vil velge veien selv.
Gi meg årer, så jeg kan ro min båt.
La meg velge mitt mannskap.

Si god tur på reisen!
Takk

– For deg og meg –

Det Maslow tok for gitt

Er ikke selvbestemmelse et grunnleggende behov?

Da Maslow i sin tid laget en liten modell formet som en pyramide ville han forklare oss hva som motiverer oss mennesker til å handle som vi gjør. Vi handler alltid for å få dekket et av disse behovene i pyramiden.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Men jeg innser at Abraham Maslow antagelig tok for gitt noe han selv hadde dekket av behov. Behovet vi alle har for å selv bestemme i eget liv.

For Maslow var nok ikke dette et behov, men snarere et gitt premiss for å velge vår egen atferd. Altså et middel fremfor et mål. Et middel vi alle kan ta for gitt når vi har denne makta over oss selv = autonomien.

Derfor er ikke selvbestemmelse et behov i behovspyramiden, som delte inn våre behov i hierarkiske lag.
Det grunnleggende behov vi alle må dekke for å overleve er våre fysiologiske behov. Og på toppen har vi selvrealisering av drømmer og mål i våre liv.

Men hvordan ser denne modellen ut for den som ikke nødvendigvis har full selvbestemmelse? Hvilke drømmer og behov er relevante å dekke innafor samfunnsnormene og tjenestene våre?

Maslow var klok. Han har, som alle kloke, også fått kritikk. Kritikken går på at ulike folk har ulike måter å rangere sine behov på som kan fravike denne statiske modellen.
Jeg liker Maslows modell. Men;
Dette er et viktig poeng også når det gjelder tildeling av tjenester og vektlegging av selvbestemmelse i utforming av tjenestene.

Hva som betyr noe må i bunn og grunn defineres av det enkelte mennesket. Og så må det også nikkes til de selvstendige valgene i forlengelse av selvbestemmelsen, fra den i kommunen som har medansvar for kvaliteten i tjenestene som skal bidra til helhetlige, gode liv.

I 2019 må noen mennesker bruke krefter på å kjempe for dette selvfølgelige. Retten til å ta egne valg i eget liv. Retten til selvbestemmelse. Denne iboende menneskelige rettigheten er det viktig å ta tak i og jobbe for i alle samfunnssektorer og ikke minst i oss selv.

#selvbestemmelse #Maslow #BPA #CRPD #menneskerettigheter#menneskesyn

Om troverdighet, ydmykhet og smertefull erkjennelse

I 2010 leverte jeg en masteroppgave om BPA på NTNU. Og nå vil jeg dele en historie som forteller mye om meg. Og om BPA. Kanskje er den selvopptatt, men jeg bruker meg og mine erfaringer for å lære om BPA. Så da deler jeg denne vonde, men viktige og gode lærdommen med deg som vil lese.

Avvisning

Jeg hadde nesten møtt veggen i arbeidet. Latt det sosiale livet ligge på vent. Latt kjæresten ligge på vent. Latt treninga utebli. Jeg var i en hule. Jeg analyserte hver minste detalj og hadde mista overblikk og kreftene til å fullføre.

Heldigvis hadde jeg en mor som hadde gått samme vei før meg og som hadde veiledet mange studenter gjennom samme reise. Hun sa det som det var. Noen blir smågærne av det, men de fleste kommer seg gjennom. Så jeg trakk pusten og fortsatte. Dykket nedi datamaterialet (intervjuer med assistenter, arbeidsledere og flere).

Jeg ville bære fram de viktige erfaringene – som jo var det mest spennende i hele oppgaven. Mer spennende enn teorien. Jeg fant ikke mye teori som passet til oppgaven. Den sto best på egne bein. Og jeg skjønte etter hvert at det var ikke uten grunn. BPA er noe annet enn tradisjonelle tenkemåter.

Jeg fikk til slutt et overblikk likevel. Lys gjennom vinduet som fikk meg til å slappe av og skrive alt helt ut, til å stole på at dette var solid nok til å publisere. Jeg hadde analysert og fått frem essensen i hva alle hadde fortalt meg om BPA i intervjuene våre.

Jeg hadde vært lenge der inne i hula og opplevde at jeg hadde utviklet min egen forståelse. Og at det er krevende å stå i slikt ubehag der man utforsker og presser seg selv til å lære noe nytt uten å gi opp og bli i sin gamle trygge forståelse av verden og menneskene rundt oss. Akseptere andres perspektiver. Bruker? Borger? Arbeidsleder? Der kom tittelen…

Muntlig nedverdigelse

Jeg tror ekstern sensor på muntlig eksamen opplevde at jeg hadde blitt bitt av fenomenet «going native» – som er et begrep som beskriver det som har skjedd med noen sosiologer som har studert andre kulturer og til slutt mistet evnen til å ta avstanden ut i forskerrollen og beskrive denne kulturen utenfra. Forskerbrillene blir forlagt og man forelsker seg i kulturen og blir en del av den.

Så klart ble jeg forelsket i BPA. Det er jeg fortsatt. Jeg forsøker å løse gåten, der vi alle kan enes om hva det er og hvordan vi best kan få dette til. Og selv om jeg har skjønt at mange vil nekte å gi slipp på sin versjon av BPA, fordi de hører til i den ene eller andre leiren av forståelse om både brukere-borgere, velferdsmodellene våre, assistent-helsepersonellfokus osv. Så kan vi kanskje klare å ta det beste av to verdener og oppnå et felles mål om å lykkes med BPA?

Jeg gråt så hardt som jeg aldri før har gjort

Hardere enn da jeg har hatt kjærlighetssorg i ungdommen. Husker jeg vurderte før muntlig eksamen om jeg skulle ha på meg den blå selvhøytidelige blusen for å liksom kle meg opp til profesjonalitet og en karakter B eller A. Jeg visste jeg hadde det i meg, jeg hadde jo fått A på eksamen i forskningsmetodologi og B-er (og en D i statistikk). Jeg behersket egentlig store deler av karakterskalaen og hadde tro på at BPA hadde jeg i alle fall lært nok om nå. Og jeg spurte mannen min om han syns jeg skulle ha den rosa eller den blå blusa. Han syns jeg skulle ta den rosa. Jeg valgte den, med skrekkblanda fryd.

Meg

Jeg møtte opp som meg selv den dagen. Kreativ. Med innlevelse. Ydmykhet. Erfaring. Kompetanse. Perspektiver. Respekt. Balanse. Humor. Jeg koste meg i det å fortelle om forskningsstudien og hele prosessen med Powerpoint. Jeg merket at jeg hadde veldig sansen for å forelese! Jeg tok det helt ned på bakken og snakket ærlig. Den dag i dag føler jeg at oppgaven min er svært god og nyttig for de som leser den. Den har rike beskrivelser og gode poenger som jeg lærte av andre!

Så stod jeg der med rosa bluse og hadde latt være å opphøye teorien som noe viktigere enn erfaringene i siste del. Jeg lot være å kople alle historiene til informantene opp mot teori. Jeg syns det var viktigere å la BPA leve i virkeligheten, nærmest brukerstemmen, nærmest tiltroen til folk og mindre vekt på institusjonaliserte forståelsesmodeller. Der vi kan forme den videre sammen.

Så kanskje var det noe som skremte/fjernet tiltroen fra ekstern sensor. Kanskje var det derfor hun satt og så ned i bordet halve forelesningen min. Jeg fikk en vond magefølelse. Og så kom slaget i magen da hun ga meg en C. Jeg opplevde at intern sensor ikke var enig i det hele tatt, at stemningen de to imellom var iskald der og da (men jeg vil aldri få vite det helt sikkert).

Klage

Jeg fikk beskjed om at «du kan jo klage» hvis du er misfornøyd av denne eksterne sykepleieren. Da ble jeg så sint. Jeg sa «hvis du mener at dette er en C, så er det en C!» Jeg dirret av sinne. Jeg ville ansvarliggjøre henne for hva hun faktisk lot meg gjennomgå. Jeg ville skåne meg selv fra enda lenger prosess med klage og ny eksamen. Jeg hadde flyttet til en ny kommune og skulle starte livet der.

Og jeg ser jo nå, hvordan dette er en følelsesmessig sterk parallell til dere som søker om BPA, ikke får gehør, blir tatt for å være noen som snakker om noe fiktivt som ikke den andre kjenner igjen. Og jeg gråt så hardt at jeg nesten ikke fikk puste den ettermiddagen. Som en teit flink pike. Men dette var ikke teite tårer. Det var så dypt at jeg følte den avvisningen helt inn i hjerterota.

Jeg pælma blomstene i søpla og var så forbanna. Følte at dette var et svik mot flere enn meg. Følte meg på en måte lurt, der det ikke er lov å «utfordre systemene». Da blir man satt tilbake…

Going native

Jeg var kanskje litt frelst, ja, men jeg var også kritisk. Jeg var jo det, og det var også informantene. Oppgaven viste at ikke alle klarer å lede med en gang de får BPA-vedtaket i hånda, og at kommunene ikke forstår BPA med en gang de får ansvar for å tildele ordninga. Og at «til og med ULOBA» ble utfordret. Og at det tar tid å lære. Og at vi må være vennlige, romslige, ydmyke i denne prosessen.

Det står jeg for i dag også. Mannen min lurte på hvorfor jeg ikke ville feire at jeg hadde bestått eksamen og fikk jo tross alt en C. Jeg hadde ikke ordene. Kjente bare på en enorm smerte. Den slapp opp etter en times tid eller en evighet.

Kanskje det virker helt teit å sammenligne en karakter med BPA-søknader, når jeg faktisk kunne gå videre og leve mitt liv og velge meg jobber og være selvstendig som «funksjonsfrisk»… Men jeg tillater meg å si at jeg koplet meg på den følelsen som mange må ha når de blir avvist. Jeg fikk også beskjed om at «du kan nok passe godt til å jobbe i interesseorganisasjonene…» av ekstern sensor. Og jeg ble så sint. For så klart kunne jeg det. Og så klart gjorde jeg det. Men målet mitt var jo å forske videre også. Skrive om BPA enda høyere opp…

Takk

Uansett er jeg så takknemlig den dag i dag, for at jeg ikke fikk en A eller en B. Da hadde jeg nok fortsatt med det – å forske. Men i stedet presset C-en meg ned på bakkenivået der jeg liker meg best. Der jeg får møte alle dere flotte folk i kursene jeg får lov til å holde. Dere saksbehandlere, arbeidsledere, assistenter, arbeidsgivere og forkjempere, interesserte av BPA.

Der jeg stadig får lære og utvikle meg. Der jeg blir utfordret og må forstå BPA på nytt og på nytt. Der lovene endrer seg og praksis også. Jeg tror på at jeg lærer meg å snakke et balansert språk. Og at det finnes så mange gode mentorer der ute som kan ting jeg ikke kan. Og aldri vil kunne. Fordi jeg er meg. Fullt ut.

Jeg opplever at dette er meningsfylt arbeide og jeg er så takknemlig for at jeg få lov til å ha en plass i dette feltet. Jeg håper jeg aldri tråkker på noen andre, eller meg selv, at jeg også får lov til å ta plass. For jeg opplever at jeg har mye på hjertet og at jeg også vil bruke stemmen min til noe bra. At det jeg skriver kan påvirke deg. At du også orker å fortsette hvis du får en avvisning eller står fastlåst i en sak. Jeg er her jeg.

Noen ganger får jeg telefoner fra saksbehandlere som vil drøfte vanskelige enkeltsaker. Da møter jeg meg selv i døra. Det er ikke sånn at man bare skal gi alle BPA uten å ta gode vurderinger av hele saken heller. Og noen ganger må jeg presse på og vise hva jeg har lært, også. Og da må jeg trekke pusten. Kjenne etter hva jeg faktisk mener. Med rosa skjorte. Med blå. Med alle fargene på. Og ansvarliggjøre saksbehandlerne, som jo til slutt skal ta avgjørelsen selv (og ledelsen i kommunene).

Dette har bidratt til at jeg nå skriver ei bok med en jurist, Marianne Skattum. Som er ufattelig god på det som betyr noe: lovens rammer for hva vi kan få til. Og så lager BPA-skolen et verktøy for bedre kartlegging og dialog om BPA. Der vi bruker det vi har lært av så mange rundt oss på veien. Det er fortsatt noe annet enn teori. Det er virkeligheten vår. Sånn jeg ser det.

Så, takk skal du ha for karakteren min. C er bra det! Ikke noe å grine for.  Det er meg. Hel C. Her kan vi jobbe! Mye vi kan tilnærme oss hverandres perspektiver for å få til bedre dialog. Les gjerne oppgaven min «Bruker, borger… Arbeidsleder«. Jeg er kjempestolt av den fortsatt. Takket være alle de gode informantene!